Virker nesestrips? Hva forskningen faktisk viser — og hvem det virker for

Det korte svaret: ja, det kan måles. Det lange svaret er mer nyttig — for effekten fordeler seg langt fra jevnt.

Hva en neseutvider gjør rent mekanisk

Nesen har et flaskehalsområde som kalles neseklaffen, og som ligger omtrent en centimeter innenfor neseboret. Det er nesens trangeste tverrsnitt, og ifølge fysiologisk litteratur står det for rundt 50-70 % av nesens samlede luftmotstand. Nesen som helhet utgjør omtrent halvparten av luftveienes motstand — de to tallene blir ofte blandet sammen.

Fordi luftmotstanden øker kraftig når et rør blir trangere, betyr selv en liten utvidelse her forholdsvis mye. En ekstern neseutvider — enten et klebestrips eller et bånd som trekker utenfra — holder nesevingene fra hverandre, slik at området ikke faller sammen ved innånding.

Hva målingene viser

Effekten er dokumentert med to metoder: akustisk rinometri, som måler tverrsnittsarealet inne i nesen, og rinomanometri, som måler motstanden mot luftstrømmen.

I en studie av Roithmann og kolleger (The Laryngoscope, 1998) ble 33 personer med slimhinnehevelse, 28 med skjev neseskillevegg og 51 med friske neser målt med og uten neseutvider. Den økte det minste tverrsnittsarealet og senket nesemotstanden signifikant i alle tre gruppene. Effekten var mest uttalt hos personer med skjev neseskillevegg.

Det gir mening: jo trangere utgangspunktet er, desto mer betyr det å åpne det.

Det viktigste funnet: responders og non-responders

Her blir det interessant, og her slutter de fleste produktsider å fortelle.

En studie publisert i European Respiratory Journal undersøkte 20 friske voksne med posterior rinomanometri. Under normal, rolig pust viste bare ni av dem en statistisk signifikant reduksjon i luftmotstand. Forskerne delte dem inn i responders og non-responders.

Forskjellen mellom gruppene var ikke tilfeldig. Responders hadde høyere luftmotstand i utgangspunktet.

Konklusjonen er enkel, og den er verdt å ta på alvor før et kjøp:

Har du allerede en trang nese, er sannsynligheten for merkbar effekt høy. Puster du allerede uanstrengt gjennom nesen, er det mindre å hente.

Slik tester du deg selv på tretti sekunder

1. Sitt oppreist. Lukk det ene neseboret med en finger, og pust rolig inn gjennom det andre.
2. Bytt side. Gjør det samme.
3. Legg merke til to ting: hvor mye luft som kommer gjennom, og om nesevingen suges innover når du puster kraftig inn.

Suges nesevingen innover ved kraftig innånding, er det nettopp det en neseutvider forhindrer. Er det tydelig forskjell mellom sidene, kan det peke mot en skjev neseskillevegg — gruppen der effekten var størst i målingene.

Det finnes også en enkel variant av samme test: trekk nesevingene utover med to fingre og pust inn. Blir det merkbart lettere, jobber du med den mekanismen en neseutvider utnytter.

Hva en neseutvider ikke gjør

Dette er like viktig som resten.

• Den behandler ikke søvnapné. Pustestopp under søvn oppstår vanligvis lenger nede i svelget. Har du eller partneren din observert pustepauser, hører det hjemme hos legen — ikke i en nettbutikk.
• Den fjerner ikke snorking hos alle. Snorking kan komme fra den bløte ganen, tungeroten eller mandlene. En åpen nese hjelper hvis nesen var flaskehalsen. Var den ikke det, hjelper den ikke.
• Den kurerer ikke allergi eller forkjølelse. Ved hovne slimhinner er problemet betennelse, ikke geometri.
• Den gjør deg ikke raskere. Studier av nesestrips og idrettsprestasjon viser ikke konsekvent bedre prestasjon. Mange rapporterer at anstrengelsen føles lettere — det er en reell opplevelse, men ikke det samme som en målbar prestasjonsgevinst.

Strips eller bånd?

Begge utnytter samme mekanisme, men på ulike måter.

Et klebestrips sitter på huden og trekker nesevingene utover med en fjær. Det er billig, til engangsbruk og fungerer fint — helt til huden er fet, du svetter, eller du har brukt krem. Da slipper det.

Et bånd med magnetisk feste sitter til gjengjeld fast via et lite plaster og kan brukes om igjen. Trekket kan justeres etter nesens form, og det tåler svette bedre. Det koster mer i innkjøp og mindre over tid.

Hva som passer best, avhenger av om du bruker det av og til eller hver natt.

Slik leser du et løfte

Ser du et prosenttall, så spør om tre ting: Hva ble målt? (tverrsnittsareal, motstand eller opplevd lettelse er tre forskjellige ting.) På hvem? (personer med trang nese eller befolkningen generelt?) Sammenlignet med hva?

Vi bruker selv den regelen. Derfor lover vi ikke prosenter — vi forklarer mekanismen og lar deg teste om du hører til gruppen den virker for.

Kilder: Roithmann R. et al., Role of the External Nasal Dilator in the Management of Nasal Obstruction, The Laryngoscope, 1998 (PubMed) · Nasal airflow dynamics: mechanisms and responses associated with an external nasal dilator strip, European Respiratory Journal 15(5) (PubMed) · Nasal Valve: anatomy and physiology, Brazilian Journal of Otorhinolaryngology.
Informasjon, ikke medisinsk rådgivning.