Nesepust under trening: hvorfor det føles umulig i starten

Du har lest at du bør puste gjennom nesen når du løper. Du prøver. Etter halvannet minutt åpner du munnen, fordi alternativet er å stoppe.

Det er ikke et disiplinproblem. Det er et motstandsproblem.

Hvorfor nesen blir flaskehalsen

Neseklaffen — nesens trangeste punkt, omtrent en centimeter innenfor neseboret — står for rundt 50-70 % av nesens samlede luftmotstand. I hvile spiller det ingen rolle. Du har god tid til hvert åndedrag.

Under belastning endrer regnestykket seg. Behovet for luft øker kraftig, og for å få mer luft gjennom det samme røret må luften bevege seg raskere. Motstanden mot luftstrømmen øker uforholdsmessig med hastigheten — så det ekstra arbeidet med å puste vokser raskere enn selve behovet.

På et tidspunkt blir arbeidet med å puste gjennom nesen større enn gevinsten. Kroppen går over til munnen. Det er en fornuftig beslutning.

Og hvorfor nesen likevel er verdt å holde fast ved

Nesen gjør tre ting munnen ikke gjør: den filtrerer partikler, fukter luften og varmer den opp før den når lungene. Det er derfor kald vinterluft tar hardere gjennom munnen.

I tillegg rapporterer mange som trener med nesepust, at det hjelper dem å holde et roligere tempo. Om det skyldes fysiologi eller bare at motstanden fungerer som en tempomåler, er ikke avklart — men effekten er reell nok til at mange bruker den bevisst på lange, rolige økter.

Hva forskningen sier om prestasjon

Her må vi være presise. Studier av neseutvidere og idrettsprestasjon viser ikke konsekvent bedre prestasjon. Det som derimot går igjen, er at anstrengelsen oppleves lettere.

Det er ikke ingenting — opplevd anstrengelse er en av de sterkeste faktorene for om man fullfører en økt. Men det er ikke det samme som å løpe raskere, og vi påstår ikke noe annet.

Slik bygger du det opp

Nesepust under belastning er noe man må venne seg til — ikke noe man bestemmer seg for.

1. Start med gange og lett jogging. Hold pulsen der du kan snakke i hele setninger.
2. Kortere, oftere. Ti minutter tre ganger i uken slår én lang økt der du gir opp.
3. Godta et lavere tempo i starten. Du kommer til å løpe saktere. Det er prisen de første ukene.
4. Bytt bevisst. Åpne munnen når du må — men gjør det som et valg, ikke som et sammenbrudd.
5. Hold intervaller utenfor i begynnelsen. Ved høy intensitet er munnen det riktige. Alt annet er dogmatikk.

Hvis nesen er trang i utgangspunktet

Er nesen din allerede trang, starter du på etterskudd. Det er nettopp den gruppen der en mekanisk utvidelse gir størst målt effekt.

Testen tar fem sekunder: trekk nesevingene utover med to fingre og pust inn. Blir det tydelig lettere, er det motstand å fjerne.

Et magnetisk nesebånd holder neseklaffen åpen under bevegelse og svette, der et klebestrips ofte slipper. Det gjør ikke jobben for deg — det fjerner en del av motstanden, slik at tilvenningen går raskere.

Det korte svaret

Du kan ikke puste gjennom nesen ved høy intensitet, fordi motstanden vokser raskere enn behovet ditt. Ved lav og moderat intensitet kan du — og der er det verdt å trene. Er nesen allerede trang, kan du fjerne en del av motstanden mekanisk.

Kilder: Nasal Valve: anatomy and physiology, Brazilian Journal of Otorhinolaryngology · Evaluation of the effectiveness of the external nasal dilator strip in adolescent athletes, ScienceDirect · Roithmann R. et al., The Laryngoscope, 1998 (PubMed).
Informasjon, ikke medisinsk rådgivning.